Mari og Pål Magnus’ historie er som tatt ut fra en romantisk film, og da var det passende at bryllupet deres ble feiret på vakre og ærverdige Losby Gods. De møttes på en flytur til Düsseldorf, hvor de ble sittende ved siden av hverandre. Senere samme kveld møttes de tilfeldigvis på gata i Düsseldorf  (hva er sjansen for det?) – og siden har det vært Mari og Pål Magnus. Mari fortalte at da hun gikk ut av flyet etter å ha først møtt Pål Magnus, var hun helt skjelven. At følelsene for hverandre er like sterke nå var det ingen tvil om, hverken da jeg møtte dem i forkant av bryllupet – eller da jeg ankom Strømmen kirke.

Kirken var vakkert pyntet med brudeslør både ute og inne, og det var langt fra tilfeldig.

Utrolig vakre Mari hadde valgt en enkel og elegant vintageinspirert kjole, på hodet hadde hun en blomsterkrans (jippi), langt slør – og brudeslørbukett. Perfeksjon!

Og noen ganger? Er det best å bare la bildene tale for seg:

Det var ikke bare brudeparet som fikk gratulasjoner og klemmer – mens limousinen fra Losby gods kom kjørende opp for å hente de nygifte.

På vei til Losby Gods stoppet vi ved en åker for noen bilder –  settingen kunne ikke vært finere, og Mari og Pål Magnus var helt nydelige!

Vi tar jo alltid bilder av brudeparet med forloverne, og jeg må snike inn noen av disse to herlige jentene:

Og – Pål Magnus. Det er ikke til å stikke under en stol at han både er pen og har glimt i øyet (og er sinnsykt søt og hyggelig i tillegg – Mari, du er en heldig dame!). Når han drar på seg dress i brokadestoff og stiller opp i en åker? Knallbarsk.

Vi dro videre til Losby Gods, og satte kursen for det fantastiske biblioteket. Mari så selvfølgelig HELT smashing ut foran et av de digre vinduene.

I hagen til gamlegodset på Losby stod gjestene klare for å ta vel i mot brudeparet:

Pyntet etter alle kunstens regler til bryllupsmiddag, på hvert av bordene en «øy» dekket av brudeslør, med brudeparets monogram på siden.

Det har etterhvert demret for meg at jeg har en greie for vesker. Mange kvinner elsker sko, vel – jeg er en veskedame. Jeg har innsett at de fleste brudeparene «mine» får minst et bilde av en av gjestenes vesker – så også denne gangen.

Pål Magnus’ tale er en av de flotteste talene jeg har hørt, og også en av de mest rørende. Jeg tror knapt et øye var tørt innen han var ferdig (og definitivt ikke mine).

På Losby Gods er det ikke bare de praktfulle rommene, uteområdet, maten og de hyggelige og profesjonelle folkene som jobber der som gjør opplevelsen. Det er også sansen for detaljer – alt fra de sammenrullede vaskeklutene på toalettet til å tørke hendene på, tente lys i trappen, og til vannkarafler med jordbær, sitron eller lime i.

Jeg må også få skryte av bandet – Superband (de heter det altså). Fra første tone satte de stemningen, og serverte alt fra splitter nye låter til eldre materiale. Og som du snart vil se – både brudeparet og gjestene deres lot seg ikke be to ganger da det ble spilt opp til dans!

Jeg er så heldig. For at jeg får møte slike mennesker, og oppleve en slik dag. Mari og Pål Magnus – jeg har allerede sagt det til dere, men dere er så gode at jeg får lyst til å klemme dere bare jeg tenker på dere. Tusen, tusen takk for at jeg fikk bli kjent med dere og dele en så fantastisk dag med dere, forloverne, venner og familie. Dere stråler. Sammen.