Anne Marie og Knut Anders er noen av de mest kapable menneskene jeg har møtt. Ikke bare er de ferdig utdannede på hver sitt felt og i jobb, de delte begge en annen drøm: å drive gård. De  kjøpte tilbake gården som hadde vært i Anne Maries families eie tidligere, og som man så pent sier det i boligannonsene: gården hadde oppussingsbehov. Den formidable innsatsen de har lagt ned i den, og vil fortsette å legge ned i den, er beundringsverdig.

Det er ingen tvil om at gården betyr svært mye for dem begge, og jeg ble kjempeglad da de ønsket å ta portrettbildene hjemme på sin egen gård. Det er så mange ord jeg kunne brukt for å beskrive dem: jordnære, varme, omtenksomme. Da jeg snakket med min mann på telefonen etter å ha møtt Anne Marie og Knut Anders for første gang, sa jeg til han: Åå, de er så utrolig hyggelige, og fine, og jeg kan ikke vente med å møte dem igjen og fotografere dem!».

Endelig var 29. juni der, og jeg kunne kjøre avgårde til første stopp på veien: Anne Marie og forloverne var hos Anne Maries foreldre og gjorde seg klare til vielsen.

En nydelig Maggie Sottero med de lekreste blonder hang og ventet på dagens brud.

Anne Marie – du er rett og slett smellvakker!

Jeg kan ikke noe for det, jeg tenkte på Snehvit da jeg så Anne Marie med de røde leppene. Praktfull.

Kråkstad kirke var behørig pyntet, og det var jammen meg Knut Anders også!

Knallbarsk.

Det var så vått at portrettbilder utenfor kirken måtte utgå…

… men brudgommen var like blid!

Vi kjørte rett til gården, hvor brudepiken og brudesvennen var med. Er de ikke herlige?

Det gamle stabburet måtte selvfølgelig også få være med!

Anne Marie og Knut Anders ropte :»Siiiita, Siiiiita!». Jeg trodde det var navnet på en sau, men det viste seg at det var et kallerop. Og sauene kom springene de!

 

Hva med et lite «behind the scenes» bilde? Knut Anders puttet sin kone i en trillebår, bak dem ser du de fantastiske hjelpsomme damene som gjorde photoshooten mulig.

 

Nydelige jentene! Jeg får Grease-følelsen med en gang!

Det klarnet opp litt etterhvert, noe som passet bra da det bar opp i skogen med Knut Anders og forloveren. For å hugge og sage ved!

Kornet var vått etter regnet, og veien var gjørmete. Det stoppet ikke Anne Marie og Knut Anders – og det er jeg utrolig glad for!

Før det bar videre til bryllupsmiddag, var det tid nok til et par runder med hesteskokasting. Innsatsen var det ingenting å si på!

Anne Marie og Knut Anders. Tusen takk for at jeg fikk komme hjem til dere på gården, for at jeg fikk bli kjent med dere, og være fotografen deres. Dere er fantastiske, og jeg føler meg priviligert som har fått være med på bryllupsdagen deres. Måtte årene deres sammen bli like gode som dere er det!