Rutiner kan være bra. Som for eksempel å gå igjennom sjekklisten for å forsikre seg om at man har alt klart til fotooppdraget, helt nødvendig! Men å kaste seg ut på dypt vann en gang i blant, og forsøke noe nytt tror jeg er en berikelse. Nye opplevelser kan også fungere som inspirasjon på flere felter i livet, og man kan lære mye om seg selv.

Jeg startet forsiktig: Lego creationary. Et brettspill som går ut på at man ruller terning, trekker et kort, og skal bygge det man får bilde av på kortet – av lego. De andre skal gjette hva du har bygget, og klarer de det får den som gjetter riktig poeng – og den som bygger.Min sønn på åtte hadde en stor fordel foran oss andre – han er rå på bygging, og å forstå hvordan ting henger sammen. I fjor sommer satt jeg på gulvet på rommet hans og monterte en kontorstol, da han kom inn døra. Han kastet et raskt blikk på den og sa «mamma, den delen der er satt på feil vei». Han hadde selvfølgelig helt rett.

Med friskt pågangsmot rullet jeg terning, trakk et kort og satte igang å bygge. Underveis ble det gjettet fra alle kanter, men det riktige svaret lot vente på seg. Jeg skylder på de grønne tennene (det var ikke flere slike brikker igjen i passende farger). Du ser selvfølgelig straks hva det jeg har bygget er  – men det gjorde altså ikke familien min.

(forts. under bildet).

Det er jo helt innlysende at det er en…dam dam dam dam – Tyrannosaurus Rex! Ser du den for deg, i det den kommer travende så marka skjelver under bena på den, på jakt etter mat? Skumling han der. Jeg rakk riktignok ikke å lage det som skulle bli underkjeven med tenner, men likevel. Etterpå kom jeg på at Tyrannosaurus Rex gikk på to bein og ikke fire – oops.

Konklusjon: Jeg har nok litt mer å gå på i forhold til å bli en fullbefarne legobygger, men gøy var det!