Lørdag 26.mai  var visstnok en av de varmeste maidagene i Oslo siden 1800-tallet, men dagen var også vert for en annen begivenhet: Marianne og Lars’ bryllup!

Marianne og Lars er sosiale og aktive, og da de fortale meg at de har en excelkalender for å holde styr på alle avtaler og aktiviteter ble jeg både lattermild og lettet. Lettet fordi jeg gjør akkurat det samme – jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten regnearket mitt i Google Docs!

Da jeg ankom Nordberg kirke var brudgommen allerede på plass, og det tok ikke lang tid før familie og venner strømmet til i det nydelige sommerværet.

Presten holdt en utrolig personlig og flott tale til brudeparet, som sammen med vakker og rørende solosang skapte en høytidelig og nær ramme rundt vielsen. Da solist og pianist øvde før vielsen, stoppet alle opp som kom inn i kirken og bare stod helt stille og lyttet  – det var umulig å gjøre noe annet.

Et av favorittøyeblikkene mine under en vielse, er etter at brudeparet har blitt erklært for rette ektefolk. Måten de ser på hverandre da sier alt.

Jeg holdt på å omkomme av lykke da jeg så bryllupsbilen. Jeg finnes ikke bilinteressert, men da jeg så den lyseblå drømmen brudeparet skulle kjøre begynte tankene mine å svirre :»er det mulig å ha en slik bil om man ikke har garasje?».

Det er å si det innlysende, men jeg kan ikke la være: brudeparet så fantastiske ut sammen, og bare se Marianne på vei fra kirken her!

Etter vielsen dro vi til sjømannsskolen for å fotografere, før vi satte kursen opp til Ekebergrestauranten for enda flere bilder. Både brudeparet og forloverne deres holdt det gående i varmen, noe jeg er svært takknemlig for! Det ble mange bilder, og her følger et lite utvalg av dem:

Marianne og Lars – jeg sa dere så ut som profesjonelle modeller, her er beviset:

Bruden sammen med sin forlover (også hun i en drøm av en kjole). Å se så smashing ut i den varmen er rett og slett imponerende!

Marianne –  wow.

Etter portrettfotograferingen kjørte brudeparet i den lyseblå drømmen, mens jeg var så heldig å få sitte på med brudgommens forlover. Da han snarrådig rullet ned vinduet på min side og kjørte opp langs brudeparet, fikk jeg utløp for min indre paparazzi!

Jeg avslutter med dette bildet, og en takk: Takk Marianne og Lars, deres forlovere, familie og venner, for en fantastisk dag og for at jeg fikk lov til å fotografere den!