En uke i vakre Transilvania og en helg i pulserende Bukarest – årets høstferie var noe helt utenom det vanlige, og likevel forundelig familiært. Jeg har gått, toget (er det et ord? Jeg har tatt tog, masse tog!), spist og fotografert meg gjennom byer, landsbyer, fjell og åkre – en tur jeg aldri kommer til å glemme. Men la meg ta det fra begynnelsen:

Etter å ha landet på flyplassen i Bukarest, satte jeg kursen mot Gare de Nord, hovedtogstasjonen i Bukarest. Et lite apropos her er at jeg spiste pizza på en Rumensk fastfoodrestaurant på togstasjonen, som heter Springtime. Jeg hadde overhodet INGEN forventninger til den – jeg ville bare ha meg en matbit før en over to timer lang togtur. Jeg aner heller ingenting om hvordan resten av det de serverer er, men det var en av de beste pizzaene jeg har smakt i mitt liv, med den mest smakfulle tomatsausen du kan tenke deg. Jeg fikk forklart at de lokale råvarene produseres som de alltid har blitt gjort, uten sprøytemidler eller annet, og om det har noe med saken å gjøre vet jeg ikke men alle grønnsakene jeg spiste på turen var fantastiske.

Uansett: Destinasjonen for dagen var den utrolig vakre byen Brasov, hvor jeg skulle være i fire dager. Toget tøffet seg nordover mot Transilvania i bedagelig tempo, først gjennom slettelandskap, deretter gjennom den ene sjarmerende fjell-landsbyen etter den andre. Brasov er omkranset av trekledde åser, og de har til og med sitt eget skilt – Hollywood-style.

Skal man velge seg en by å besøke, anbefaler jeg Brasov på det varmeste: vakker natur, en sjarmerende gamleby, et stort torg omkranset av restauranter, god mat, shopping for de som liker slikt, og ikke minst – Brasov er et perfekt utgangspunkt for videre utforskning av Transilvania.

Det er mulig å ta taubane (ps – ikke for de med høydeskrekk) for en fantastisk utsikt over byen. 

Tradisjonell Rumensk mat er smakfull og enkel, vi ville kanskje kalt det husmannskost på norsk. Supper og gryter, kålruletter (kalt Sarmale), «bondetallerken» (bestående av fortreffelige lokalproduserte oster, kjøtt, grønnsaker og brød), noen fiskeretter og mange kjøttretter. Og de deilige bakverkene med ulike typer fyll som søt eller salt ost, eple, fersken, nøtter, sjokolade og yoghurt. Nam!

Før jeg reiste var det en ting jeg var helt sikker på: Jeg skulle besøke middelalderbyen Sighisoara. Er det noe jeg er glad for at jeg fikk med meg, er det nettopp denne – de sjarmerende husene ligger som fargerike drops langs brostensbelagte gater. Spisestedene serverer lokalprodusert mat og vin, og selv om byen er liten er det vakre smug og bygninger hvor man enn går:

På torget lå det en lodden firbent venn som lykkelig tok imot kos fra alle forbipasserende som følte seg kallet:

Du kan også spille sjakk – men brikkene må du sørge for selv.

Neste stopp på reisen var Sibiu, hvor jeg tilbragte tre dager. Sibiu er en av de viktigste kultursentrene i Romania, med gallerier, konserter og festivaler. Sibiu var Europas kulturhovedstad i 2007, og da jeg var der var det filmfestival. Trange, sjarmerende gater, et hyggelig torg (hvor jeg forøvrig drakk hvit kakao med hasselnøtter for første gang – deilig!), flere store parker – det er enkelt å trives i Sibiu.

Etter at tiden i Sibiu var omme, var det på tide og sette seg på toget mot Bukarest. Togene i Romania er ofte forsinket, men landskapet veier mer enn opp for det. Bukarest er en enorm by med overveldende store (og flotte) bygninger – som det enorme og overdådige Parlamentpalasset. To fjell måtte til for å skaffe en million kubikkmeter transilvansk marmor til bygningen. Bukarest bærer tydelig preg av sin kommunist-fortid når man ser på arkitekturen, men for meg var de største opplevelsene her  middag hjemme hos en Rumensk familie, hyggelige cafeer, det uovertrufne utelivet – og et besøk på Bygdemuseet.

Bygdemuseet er et friluftsmuseum og ligger som en del av en enorm park (alt er stort i Bukarest), og viser bygninger fra hele landet. Rundt omkring kan du se håndtverkere produsere og selge alt fra lærvarer, kjøkkenredskaper og boller i tre, håndmalte egg, vevde tepper, klær, honning, godterier og mye annet. Det finnes også en hyggelig cafe på området, perfekt når man vil ha en matbit. Man kan se Rumensk folkedans, eller slå seg ned på en benk og nyte utsikten mot vannet som ligger midt i parken .

Hvis du ikke har fått nok av vakker natur, kan du rusle ut av museet og til resten av parken. Her slapper sorte og hvite svaner av i vannkanten, du kan leie robåt om du vil, eller kjøpe noe godt og spise på fra en av de mange bodene mens du spaserer rundt vannet. En deilig avslutning på en fantastisk tur i et kontrastfylt  land – Romania, jeg kommer tilbake!